SAMI ONNUDA🔗

En dag, satt arunagiri yogeshwara på trappen til kalyana mandabam i arunachaleshwara-tempelet, med ansiktet mot nord.

hva advaitha var.

På den tiden prøvde Arunagiri Yogishwara å forklare

SE, ADVAITHA ER....

Det var et så dypt, kjærlig og vakkert blikk.

I det øyeblikket Arunagiri Yogeshwara kalte Ham det, satte Swamiji seg opp, og øynene Hans festet seg til Arunagiri Yogeshwaras øyne.

Så kalte Arunagiri Yogeshwara Ham....

Så løftet Arunagiri Yogeshwara sin høyre hånd, som et tegn til Swamiji for å spørre om Han klarte å gjøre det samme.

DE FIRE TENNENE SOM ALDRI BLE FELT

Arunagiri Yogeshwara var omsorgsfull og kjærlig ovenfor Swamiji, og Han viste det også fysisk.

Arunagiri Yogeshwara tok med én gang hånden ut av Swamijis munn.

Swamiji var egentlig glad for å se at Arunagiri Yogeshwara ropte ut etter at Swamiji bet fingeren hans. Han konkluderte med at Arunagiri Yogeshwara hadde en normal menneskekropp.

Fremdeles, den dag i dag, står tennene sterke i Hans munn uten å ha falt!!!!

Tradisjonens hellige føtter

Han satte føttene på dem..

En dag var u nge Swamiji for sen til mattetimen. Han stod i døråpningen og ventet på tillatelse til å komme inn.

Barna i klasserommet så Swamiji, og de begynte å hviske med hverandre.

se igjennom noen papirer.

Hviskingen var høy nok til at læreren også kunne høre det. Han så bort mot døren.

Selv om Swamiji ikke kunne se ut til å forstå hva som foregikk, så skulle dette bli en av hans aller største leelas.